torsdag 22. mars 2012

Berre ein bil?

Jeg forelska meg i går.
Det var øresus og hjerteklapp, sola varmet litt ekstra og det var vanskelig å ikke juble på vei hjem.

Siden jeg har vært sistemann på verket til nesten alt jeg har kjørt hittil, har jeg nå bestemt meg for å ta steget opp i de voksnes rekker.
Jeg skal kjøpe meg en skikkelig bil. En sånn som det er noe vits i å ta vare på, og som bare skal kjøres på service nå og da. En med fin lakk, fire høyttalere og et fantastisk varmeapparat.
Ungene skal kunne hentes på skolen uten skjemsel, vi skal kunne dra på ferie uten å måtte regne med togbilletter hjem. Og jeg skal betale svimlende summer hver måned for å kjøre den.

En sånn bil som alle andre har, med andre ord.
Og med mine fornuftige tanker om en ca tre år gammel bil, liten og nett til rundt hundre, hundreogfemti tusen, starta jeg århudrets surfebølge på finn.no.

Jeg fant ganske tidlig ut at jeg måtte sikte på de aller minste bilene, om jeg skulle ha sjangs til å få den så ny jeg ville. På Funnemark i Hokksund fikk jeg tilbud om å privatliiiise en Auris hybrid. Nydelig lakk på den bilen, men den var det likevel lett å slå fra seg. For dyrt. Jeg fikk til og med låne den over helga! Min venninne lo veldig og var overrasket da jeg fortalte det, og utbrøt:
Ja, de kjenner deg jo ikke!!!

Noen dager etter kjørte jeg innom Opel i Hokksund, men der følte jeg meg ganske tilovers, siden selgeren var opptatt med en annen, skikkelig kunde. Jeg tok med meg brosjyre på den nye Astra'n, siden den har så lekker stuss.

Så langt har ingen av bilene vært i nærheten av den prisen jeg forespeila meg.
Jeg har forsøkt å snakke med Ludvik, siden hun er så inmari fornuftig av seg.
Jeg tenkte det kom til å hjelpe.
Og mens jeg snakket med henne, var jeg fast bestemt på å finne en liten snerten bruktsak i løpet av høsten. Ta meg god tid, og ikke handle med hjertet.

Men i går tok jeg turen ned til Centralgaragen...
Og tro det, eller ei, jeg fikk tilbud på en helt ny Mazda2 til hundreogåttifiretusen, inkludert vinterdekk!! STAS. Jeg satte meg inn. Foran og bak. Og foran igjen. Og tenkte at jeg trenger jo egentlig ikke mer enn dette. Helt ny, til under tohundrelappen!
Og så ville jeg se bagasjerommet...

Der bak fikk jeg et vanvittig syn.
På høyre flanke blunket det, og da jeg snudde hodet kjente jeg at det var til meg...
Der sto det en skjønnhet med en blanding av stramhet og kurver, og jeg følte at haka ble litt våt.
Jeg klarte å stamme noe til den tålmodige mannen, og han fulgte meg bort.

Prisen var vanvittig, men det var jaggu bilen også.
Og, det viser seg at jeg kan få den i hvit perlemor...

Til onsdagen skal jeg i møte med banken min.
For, mot alle fornuftige tanker i hele hodet mitt, skal hjertet inn i symbiose med Mazda3
Håper jeg ikke må selge huset.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg gjerne igjen en hilsen til Hagegynga her. Jeg er glad for alle kommentarer og tilbakemeldinger