mandag 21. mai 2012

Eine kleine Nachtmusik

Mozart eller ikke. Natt er det åkke som. Og jeg kan love at hvertfall første satsen ikke er til å sove av. Til det er den irriterende lystig og våken. Og går i dur. Noe som passer dårlig om natta skal ha noen særlig effekt. Den andre satsen er her, som i flere symfonier mer passe til sådant bruk.

Uansett er det natt nå.
Alene. Og usannsynlig langt fra ensom.
Rart, tenker du kanskje. At jeg, som er så glad i selskap med andre har det så godt i eget selskap.
Da skal jeg fortelle en liten sannhet. Som du sikkert allerede vet.
Det er like mulig å være dørgende ensom sammen med andre, som å le høyt og skrallende i eget selskap. Selvom den siste kan føre til at forbipasserende ringer inn en og annen bekymringstelefon.

Kommer ikke det hele an på innholdet i tiden som blir brukt?

Sats 2 av nattmusikken passer bedre til klokkeslettet. (Som forøvrig i selve bloggeprogrammet har en annen tidssone) Og til stemningen egentlig. Noen tanker drar litt lenger ut. Og legger igjen mer til ettertanke.
I kveld har jeg fått en samtale med en av mine livets læremestere.

Med største ro forteller han om sine frustrasjoner, der han sjøl har tenkt ut hvordan det kan ha seg at visse ting er så vanskelig. Og han kommer med forslag til hvordan ting kan komme mot en løsning. Fordi en av de involverte er voksen og veldig forskjellig fra ham, prøver han å foreslå hvordan det er best å snakke med denne personen, som jo sikkert ikke kan noe for det!
Og han sjøl er tolv..

Tredje sats av en liten bit nattmusikk har en nydelig optimisme i seg, i trefjerdedels takt. Full av håp om en ny morgengry. Og melodilinjen i midten minner meg lett om Trond-Viggo som synger at "Bare Barn er Barn"
Det at Trond- Viggo, min egen barndoms helt, har latt seg inspirere av det, inspirerer meg også.

En mamma er jeg.
Og en lærer, en student, en kjæreste, en dårlig husholderske, men til gjengjeld en veldig god venn.
En naturelsker, menneskekjær, matglad og aktiv nestenførti-åring.

Det er som mamma og venn jeg lærer mest.
Om hvordan tidens innhold betyr noe for om man er ensom
- eller bare alene.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg gjerne igjen en hilsen til Hagegynga her. Jeg er glad for alle kommentarer og tilbakemeldinger