Jeg kjenner på hvordan det er når det glipper.
Denne høsten er erkjennelsens høst.
Der jeg ser at jeg må passe på kjevene mine, så jeg ikke gaper over for mye.
Eller. Der jeg må gni såre kjever som allerede har gapt over mer enn de klarer å tygge.
Rart, hvordan jeg har det med å tro at jeg skal klare alt.
Kartlegging, Dokumentasjon, Kremmertorg, Styreverv, Vurdering, Orden, Husarbeid, Avbestillinger, Treningstider, Revygruppe, Oppdragelse og Omsorg... For å nevne noe.
Det skulle jo ikke være så vanskelig. Så mange andre klarer dette.
Tilsynelatende lett, sett fra min tilskuervinkel.
Ledervervet i styret har nok ikke lang levetid nå, etter at Kremmertorget gikk føyken. Og det var på grunn av meg og mitt digre, grådige gap. Jeg ville klare å hevle et Kremmertorg til!
Det gikk absolutt ikke over all forventning. Det berømte håndkleet ble kastet inn.
Og beskjedene om dette gikk ikke hele veien dit de skulle.
Så dermed hang det plakater oppe med reklame for Kremmertorg, mens jeg var på fjellet med Bonden.
Der ser man viktigheten av god kommunikasjon, kvalitetssikring og oversikt.
Eller mangel på sådant.
Ikke fullt så god søndag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en hilsen til Hagegynga her. Jeg er glad for alle kommentarer og tilbakemeldinger