Stress NED!

Å ligge koblet til en maskin med kroppen full av klistremerker er en slags advarsel. Tror jeg.
Så nå skal jeg ta i et krafttak for egen helse.
Jeg skal verne om hjertet og blodtrykket ved aktiv nedstressing, og det krever sin innsats.
Parallelt med dette, eller kanskje litt haltende bak, skal jeg trene mer. (les: trene.. Ordet mer så liksom så bra ut, selv om vi alle vet..)
Så jeg skrider til verket, med pysjbukse og utvasket ulltrøye, (uten BH, Gudhjelpemeg) og med håret fra julebordet i fritt spill på toppen. Et skrekkens bilde. Som skal stresse ned.
Jeg passer på å holde meg unna speilet i gangen, så dagen skal nok gå bra, den.
Med strikkepinner i den ene hånda og kaffekoppen i den andre går jeg inn for kanskje den viktigste jobben nå, før jul. Jeg skal lage meg et par nye tøfler.

For en ro.
Og det beste er at jeg ikke har dårlig samvittighet. Jeg vet med sikkerhet at jeg kommer sterkere tilbake om jeg tillater meg dette lille pusterommet nå.
Etter tre nøster sovner jeg under pleddet på sofaen, for det er så stille i huset.
Tunghørten har fått på seg lampeskjermen rundt halsen igjen, så han ligger og furter under stuebordet.
Lange snork, sannsynligvis fra oss begge fyller rommet en stund.
Så skal han flytte på seg, og det kan virke som om noen prøver å rive stuebordet fra hverandre.
Roen som senket seg, stiger igjen. Og jeg er lys våken.
Den første tøffelen er ferdig, for en vanvittig størrelse! Jeg håper virkelig den former seg fint etter tovinga.

Døra går opp, og inn traver eldstemann. Med tre venner!
Å kjære vakre.
To av dem er jenter, som jeg aldri før har møtt.
Og jeg ser ut som noe katta har dratt inn. Stakkars gutt, om han prøver å imponere noen nå..
Som plaster har jeg pastaform fra i går, værsego' forsyn dere.
Nei takk, mamma, vi er ikke sultne, vi går opp på rommet vi.

Jeg sitter i en lenestol med håret i såte og navlen mellom puppa, drikker kald kaffe og venter på en vaskemaskin. Ved siden av meg ligger en ferdig strikka tøffel klar til toving, og det knitrer fra ovnen.
Jo'a. Jeg klarer fint å stresse ned, jeg.