søndag 18. mai 2014

Å fylle sine dager til begeret er fullt

Denne helga kan nesten sammenliknes med en heliumballong. Det er fort gjort å miste fotfestet og la seg rive opp fra bakken, i alle gjøremål og festligheter.
Jeg har som vanlig rundt søttendemai hatt et tempo man ellers bare ser i OL, med dobbeltdugnader og leting etter antrekk, baking, pynting og telling av penger, pølser, is og brus.
Jeg er absolutt ikke i særklasse, det er virkelig mange som står på i disse tider.
Men jeg kan altså snakke for meg sjøl. 

Da jeg ankom grendehuset litt før ett i går, med ingrediensene til kaka i en pose og kakeformen under armen, luktet det heldigvis allerede suppe der. Tradisjonen er å selge ertesuppe og kaker på Fjerdingstad søttende mai, og ha leker for barna og loddsalg og hornmusikk. Og det starter alltid klokka to.

Klokka to var det fortsatt ikke slutt nede på skolen, og der er jeg pålagt dugnadsjobbing på fjerde året nå, fordi det følger med klassetrinna til gutta. Så det var å grine seg til tidligvakt der nede for å rekke opp til grendehuset til ett. Og dure opp til Fjerdingstad grendehus for å feire mer.
Vigdis hadde allerede vært på plass noen timer, og ertesuppa var nesten ferdig. 
Jeg rørte sammen kakerøra, helte den over i form og stekte den der. Så blandet jeg en boks med kremost, litt vaniljesaus og masse melis for å ha en slags glasur. 

Og så masse bla bla bla bla bla, det samme som i fjor, bortsett fra at vi manglet hornmusikken og må huske å ha underholdning til neste år. Det ble litt stille. I fjor hadde jeg med gitaren og ordnet underholdning sjøl. Men jeg mangler en streng på den grommeste gitaren, så det ble med tanken i år. 
Og bla bla bla, bunaden var god og varm, og fortsatt er jeg like kry av å bære den. Og jeg klarte meg uten å få ketsjup på den, enda jeg hadde alle forutsetninger inne.

Kjenner at jeg er så trøtt nå at jeg ikke orker å fortelle så mye.
Men vi grilla med storfamilien nede hos SuperUnni og gjengen i går, det var så koselig å være sammen, alle sammen, og mamma var så fin! Med store krøller og en lysegrønn topp som kledde henne så godt.
Og Marita med lille i magen og Remy som stolt nestenpappa ved siden av. En kveld verdt å ta med videre til å bli minner.
Og kjæresten min som er så kjekk i dress. (og i arbeidsklær, og.. og til og med varmedress og Speedoen! -Red.)

Vel hjemme hadde naboen en liten samling på terassen, og vi tok med en gitar og lot tiden gå av seg selv en stund. Det var en koselig avslutning, og vi kunne legge oss stappfulle av gode inntrykk og minner til dager som kommer.

I dag har jeg vasket ferdig veggene ute, så nå er huset klart til maling. Og en av naboene mine skiftet til sommerhjul for meg mens jeg sto i stigen. Jeg er rett og slett heldig. 
Men ingen av tingene jeg har gjort i dag orker jeg å begynne å skrive om nå. Jeg er rett og slett for trøtt.
Men jeg forteller gjerne om husvasken senere. Har i hvert fall ett og annet tips til hvordan man ikke bør gjøre ting, i tillegg til at jeg er mørkerosa på skuldrene og på leggene.
Alt er ved det vante, altså.

Nå erre herre er NATTA!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg gjerne igjen en hilsen til Hagegynga her. Jeg er glad for alle kommentarer og tilbakemeldinger