tirsdag 6. mai 2014

Appelsinmannen


Det er såvidt han klarer å løfte foten for neste skritt. Så tungt. Så inni gamperæva tungt.
Kanskje bare en liten hvil?
Nedi med det ene kneet. Det er fremdeles mulig å holde en viss stand med den andre foten støtt i bakken. Nei. Han blir nødt til å slippe taket litt. Kjenne etter om det er mulig å ta et nytt tak.

Panna hviler en stund mot det kjølige, nestenmyke underlaget. Det er her han skulle høre en indre stemme med en motivasjonskommentar. Men han hører ingenting. Kanskje bortsett fra en svak susing fra blodet som pumper i ørene hans.
Tankene flyter, de er uten kontroll og han aner hvordan det må være for de som klarer å meditere. Å bare registrere det som skjer på utsiden uten å ta stilling til det. Er det sånn det er å dø?

Hva var det han skulle igjen?`
Uansett hvor mye han vipper frem og tilbake, eller om han kniper øynene sammen er det borte. Ingenting. Han husker faktisk ikke lenger hvorfor han strever som han gjør, hvorfor han ikke ga opp for lenge siden.



"Sometimes you just have to take a grip and carry on" var bildeteksten til denne stakkars appelsinmannen som jeg fant på en russisk blogg her en dag. -Ja, jeg vet. Jeg har det med å ramle over småtterier fra Russland. Spesielt musikk. Men altså. Denne mannen, som så gjerne skulle stukket av med den siste appelsinen, klødde litt i fantasien min.
Så han lagde sin egen historie hos meg.

Jeg kunne tenke meg å utfordre mine lesere til å komme med andre, passende bildetekster her.
Tar du utfordringen?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg gjerne igjen en hilsen til Hagegynga her. Jeg er glad for alle kommentarer og tilbakemeldinger