søndag 11. mai 2014

Danse, sa Reven!

Jeg gjorde det!
Selv om jeg brukte all min energi på å slippe unna, og jeg drøyde tiden så lenge jeg klarte.
Det viste seg å ikke finnes noen utvei, når Allison først bestemte seg. Og UnniPunni, og Kjæresten min, og til og med Storebror, som jeg ellers kan stole på! Alle var liksom på lag.
Sukk.
Og så jeg, som bruker mye energi på å unngå å bade om det ikke er over 25 grader i vannet, om sommeren!

Om du tar deg tid til å se videoen på Facebook, vil du kanskje ane en smule ironi i takknemligheten jeg viste min kjære venninne Allison. Hun mente nemlig at det ikke var godt for meg å stå utenfor alene, når de andre hadde et badefellesskap å snakke sammen om. Og som det inkluderende mennesket hun er, var det viktig å få meg med på galskapen.
Jeg prøvde å vise til den store Ibsen, som mente at den var sterkest som sto alene, men det prellet av som vann på ei badeand.

Jeg hadde kledd meg godt, for det var kaldt i lufta, så det ble å bade med treningstøyet på. Og jeg var smart nok til å bruke gummiskoa mine. Da slapp jeg å bruke opp all godvilja før jeg kom ned til vannet.
Jeg skjønte at det ikke var noen vei utenom, så jeg bestemte meg for å nyte det likevel.
Om jeg skulle nyte det, måtte jeg gå sakte, og kjenne hvert skritt utover.
Det gikk etter planen.
Helt til jeg kom uti. Da tok panikken og hylinga over, og det er vanskelig å huske hva som skjedde etter det, før jeg sto på land med den ene skoen i handa, og isvann dryppende fra haka.

Nå vil kanskje andre som har vært på Sundhaugen og bada påstå at vannet ikke var sååå kaldt der. Men noe kan ha skjedd i mellomtiden, for i dag var det nesten så vi måtte slå høl i isen for å komme nedi.

La det være sagt, at Kaptein Blikk, min kjæreste også badet i dag. Han hadde funnet fram Speedoen i anledning dagen, så det var god underholdning på alle kanter. Og Storebror hadde ingen badebukse, så han syns nok det var kaldest av oss alle.  Den tøffeste av oss var nok likevel UnniPunni, som tok et ekstra bad for å vise Naboen at han er ei pingle.

Men alt i alt var det faktisk ikke så ille likevel da.
Nå gjenstår det å se om mine utfordringer blir tatt i mot.
Jeg skal sende min støtte til Kreftforeningen uansett.
Og oppfordrer deg til å gjøre det samme.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg gjerne igjen en hilsen til Hagegynga her. Jeg er glad for alle kommentarer og tilbakemeldinger