Og som en Zombie valset hun rundt.

Selvsagt var den siste natta i ferien umulig å sovne i.
Det var åpne øyne til nærmere tre, og klokka ringte like hissig halv sju, enten jeg ville eller ikke.
Så i dag har jeg subba mellom kaffetrakteren og arbeidsrommet i halvsvime, med blodskutte øyne og jakka tett rundt meg. Skikkelig frysen, med alle lyder forsterket og én eneste klar tanke:
Hjem til senga.
Jeg har møtt noen likesinnede i gangen, så jeg tror det rett og slett er sånn det er.
Etter en lang ferie skal man slite med søvnen siste natta for å virkelig merke at striskjorta og havrelefsa overtar styringa.

Ordbobleweben min er på vei opp, jeg lærer mens jeg går. Foreløpig forstår jeg ikke hvordan jeg får den til å se bra ut, også på mobilskjermene. Det er tross alt et flertall som sveiver rundt i nettet fra mobilene sine. Finner nok ut av det. Bare ikke i kveld.

I dag hadde jeg flaks! Jeg møtte på SuperUnni og Storebror på Eikersenteret etter jobben, og de var på vei hjem for å lage spaghetti med kjøttsaus. Siden det er cirka det beste jeg vet, ventet jeg akkurat så lenge at de rakk å invitere meg med hjem! Og mens jeg dytta spaghetti etter beste evne i Boligveien, måtte Gutta Krutt sitte hjemme alene i Kopperudsvingen og spise Grandis.
- Mammaen å ha med seg i krigen det, tenker jeg.

Nå er vi godt og vel i seng, alle tre. Det var ikke noe futt i noen av oss i kveld, så det var like greit å avslutte mens vi ennå var bevisste.

Natta, sov godt. Drøm om vegglus og flått



PS: Minn meg på å fortelle om den desserten med cashew og pinje. Det var en vellykket blanding av flaks og beregning. Bør være med i oppskriftsamlingene.