mandag 27. juli 2015

Rover Streetwise Problems

Bilbyttefase.
Jeg har nok vært i flere av dem den siste tiden.
Altså.
Det er ikke mye galt med SuperCorsa'n, i utgangspunktet var det en bra bil.
Men disse bilene har lett for å skrante etter en stund hos meg.
Og nå har den lille Opelen vært i mitt eie i nærmere tre år. Den bærer preg av det.

Om du har fulgt Hagegynga en stund, vet du sikkert at det er fri eksos og ikke mulig med ørens lyd i baksetene. Seksåringen får sitt eget hørselvern med innebygd radio når vi skal kjøre langt.
Og det er steinsprut i frontruta, noe som i og for seg ikke er min feil. Men ei ny rute koster det samme som en '93 Corsa. Så da er vi like langt. I tillegg blir den lett for varm i bakker eller kø, det lukter svakt av kanel fra radiatoren og det hender oljelampa viser seg fra sin lyse side. Etter at nabogutten hjalp meg med hjulskift i vår har bilen dratt godt mot høyre, og rattet gir en god håndmassasje ved lengre kjøreturer. Det rister og durer i henda.

Og har du fulgt Hagegynga enda lenger vet du at dette er historien som på en eller annen måte gjentar seg. 
Bilen, som skigar'n, kankje vara evig veitu.

Så her står jeg igjen. Tanken om å gå opp i de voksnes rekker, og skaffe meg en ny bil, sånn ordentlig og dyr og flott bil... Den tanken kommer stadig oftere nå.
Jeg har vært på Toyota i Hokksund. Lånte med meg en Yaris hjem. 
Jeg har vært på Bertel O Steen, prøvekjørte en Peugeot 208.
Og jeg har fått regnet ut hva det vil koste meg hver eneste måned å betale en ny bil...
Jeg som er vant til å bruke maks seks tusen kroner i året på bil. Jeg skal liksom venne meg til å bruke over seksti tusen kroner istedenfor. Hvert eneste år, i sju år.
Og det er om ingenting går i stykker.

I kveld kjørte jeg forbi en bil med lapp i bakruta. "selges med alle sine utfordringer for 5900"
Noe i meg våknet.
Jeg banket på og spurte om vi kunne snakke sammen. Hvilke utfordringer er det snakk om?
Og han fortalte..
Det var som å komme hjem.
Bilen er ikke mulig å få tak i lenger, for de er ute av produksjon. Det er fem av den i Norge, så med litt flaks kan man finne deler til en Civic som passer. Tror det var Civic han sa.. For understellet var visst noe sånt.
Denne bilen er av merke Rover StreetWise. Skikkelig kurant altså.
Motoren starter og går, bremsene og sånne sikkerhetsgreier virker. Den er EU-godkjent en stund til.
Men det elektriske var et kaos av en annen verden.

Sentrallåsen virker ikke lenger, og når døra låses med nøkkelen gir bilen fra seg et lite tut.
Om man ønsker å høre på musikk, fett anlegg, må man sette inn sikringen. Og den må tas ut etterpå, ellers står den og trekker strøm, og bilen trenger da starthjelp.
Det er visst noe med releene, og selgeren hadde rett og slett gitt opp å få det til å stemme.
Så rompevarmeren virker bare når varselblinken står på.

Skjønner du at jeg følte det var en kobling eller?

Jeg var i ferd med å bla opp der og da. Men hadde heldigvis ikke penger. 
For jeg har blitt akkurat voksen nok til å måtte tenke meg om to ganger, kjenner jeg.
Vil jeg gå enda en runde med et sjarmtroll av en bil?
Har jeg lyst til å satse varmeapparatet på at blinklysene skal virke?
Synd jeg det er greit å ta bilen på trillen eller med startkabler, igjen?
For det vil jo skje. Det er bare et spørsmål om tid.

Nei. Jeg dro hjem, åpnet finn.no og lette fram alle halvvrakene som er til salgs der nå.
Og kom fram til at jeg har fortsatt noen måneder til jeg må gi fra meg Corsa'n til EU-dommen.

Kanskje jeg rekker å spare meg opp noen kroner før den tid, så jeg har en slags egenkapital.
Skal se det blir voksenbil på meg en dag.
Det blir i hvert fall ikke en Rover med det første.

Da jeg googlet navnet var det første alternativet som kom opp: Rover streetwise problems.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg gjerne igjen en hilsen til Hagegynga her. Jeg er glad for alle kommentarer og tilbakemeldinger