Og i magen ligger det en forfatter på vent...

Jeg skriver..  -Altså er jeg

Jeg regner med det er flere der ute som har skjønt at jeg sysler med noe bokskriving.

Det er sånn, at hjernen min funker dårlig til skikkelige arbeidsoppgaver (les: tekstvurderinger for elever, retting av prøver, betaling av regninger, halvtårsrapporter, fagrapporter eller planer av ymse slag) så lenge det ligger noe annet foran og forstyrrer. 

Uansett hvor mye jeg konsentrerer meg om å konsentrere meg. Uansett om jeg slår av all lyd eller om jeg skrur musikken på full guffe for å jobbe..

Det hjelper ikke, så lenge jeg ikke flytter vekk litt galskap innimellom.

Å skrive er for meg det samme som å slippe ut noe gjennom en ventil, som ellers ville laget for stort trykk.

Ofte skriver jeg vanlige, hverdagslige opplevelser som kanskje handler om en av mine klønete håndteringer (som på gode dager kalles kreativehåndteringer) eller min litt uformelige kroppsfasong som sjelden spiller på lag når det virkelig gjelder å se bra ut. Eller om saker jeg rett og slett har fiksa ganske greit. noen ganger skryter jeg uhemmet av opplevelser jeg har hatt, kanskje spesielt etter små eller store konserter.

Om jeg skulle finne på å være i et spesielt lune, om enten melankolien henter meg eller om forelskelsen bruser.. Vel, da skriver jeg også. Men det er sjelden morsomt å lese. Eller skrive, for den saks skyld. Det er bare nødvendig.

Jeg har mange personer i livet mitt jeg forteller villig om, selv om jeg legger litt andre navn på dem enn de er døpt. Dette er mennesker som farger livet mitt og som gjør at jeg føler meg som en av de rikeste menneskene i verden. -Strengt og bokstavelig talt, sammenliknet med resten av jordas befolkning, er jeg jo også det (hvor merkelig det enn virker rett før lønning).

Disse skriveriene havner stort sett i bloggen min.

Men det finnes også noe jeg ikke har lagt ut.

En god del, faktisk.

Og når jeg bare får guts nok, skal jeg gi ut en del av det i bokform.

Men ikkje i dag.